De der hjemme

Når vi drar bort for lange perioder blir hovedtrekkene av det som er igjen der hjemme tydeligere. Mangel på impulser og kommunikasjon gjør at de følelsene vi hadde når vi dro hjemmefra blir forsterket – varme følelser blir enda varmere og gammel irritasjon glir over i frustrasjon og forbannelse.

 

Mange spør oss ofte hvorfor vi drar – prisen vi betaler er høy – vi går glipp av bryllup, begravelser, guttungens første små skritt og karrieremessig er det sjelden populært å være borte i måneder av gangen. Jeg vil si at følelsen av “frihet” kanskje er den viktigste motivasjonsfaktoren.

I min verden finnes det to typer frihet – den friheten man “tar” og den friheten man “får”.

Er man nødt til å kjempe på hjemmebane for å få dra blir man tvunget til å “ta” friheten. Denne typen frihet minner mye om friheten som Janis Joplin synger om – Freedom is just another word for nothing left to loose. Når man drar, legger man dem der hjemme bak seg. De er ikke del av vår verdenen, de har ikke forståelse hvorfor dette er så viktig for oss. Mangelen på impulser og kommunikasjon gjør kløften enda dypere og bredere. Når de der hjemme etterhvert blir fjerne minner fra en annen verden og assosieres med negative følelser har vi ikke lengre noe å tape – friheten kan nytes i fulle åndedrag.

Når man “får” frihet er bildet veldig forskjellig. Sting sier det med enkle ord “If you love somebody, set them free”. Friheten blir en gave vi har fått av våre nærmeste og blir et symbol på deres kjærlighet. Varme følelser blomstrer opp i uante dimensjoner og vi gjør det vi kan for å la våre nære og kjære få ta del i våre opplevelser. Selv om de ikke er her fysisk, er de del av vår mentale hverdag. Dette kan gi seg utslag i at flotte opplevelser ofte blir avsluttet med tanken om at dette må vi dele med våre nære og kjære når vi kommer hjem eller folk som beholder norsk tid på klokkene sine slik at de mentalt kan ta del i hverdagen der hjemme.

Turer som dette vil derfor ofte oppleves totalt forskjellig avhengig av hvordan de der hjemme forholder seg til at vi reiser bort. Hvorfor mange av oss er villig til å ofre så mye for det vi brenner for er ikke lett å svar på. Når jordbruksrevolusjonen slo inn og menneskene gikk fra å være nomadiske jegere og sankere til å bli bofaste var det allikevel noen mennesker som allikevel valgte det frie nomadiske livet. Kanskje det er disse genene som fortsatt lever i noen av oss? Hvorfor flyr trekkfuglene nordover når solens varme vår-stråler smelter snøen i veikanten? Hvorfor legger fuglene egg på våren? Kanskje det er fordi de er akkurat som oss – det er den verdenen de kjenner til og lever i.

Leave a Reply