Hverdagens mange rutiner og utfordringer.

Etter en runde med dårlig vær gikk Hans Martin ut for å vaske vinduene, mens jeg tok et rutinemessig vedlikeholds stopp av motoren. Når vi skulle starte opp igjen viste deg seg at startmotoren var gåen. Den måtte ut og overhales mens vi drev for vind og vær på Labrador havet. Tilslutt kom vi igang igjen, og satte oss komfortabelt tilbake på broen. Utkikken sveivet igang en DVD og det ble bestilt popkorn av styrmannen.

Vi var så vidt kommet igang med filmen da varmeapparatene plutselig streiket. Filmen ble satt på pause og 4 mann ble satt til å utforske problemet mens 5te mann holdt utkikk. Etter langt om lenge fikk vi varmen tilbake, problemet var bare det at nå ga de fra seg alt for mye varme. Istedet for å jobbe mer med den saken kastet vi klærne på overkroppen og snurret i gang filmen.

Etterhvert som filmen nærmer seg sitt klimaks og svetten rant av de skittene kroppene kommer Hans Martin opp fra lasterommet – løken og alle grønsakene hadde frosset. Filmen ble igjen satt på pause, kjeledressene på tatt på og 4 mann ble satt på saken. Heldigvis hadde vi et ekstra varmeapparat liggende. Varmtvanns slanger ble koblet til motoren, varmen koblet opp og 75 kg med grønnsaker ble lagt til tining.

I skrivene stund er filmen ennå ikke ferdig, grønnsakene smeltet og rent ut over dørken mens styrmannen fortsetter å bade i sin egen svette. Slik fylles dagene med hverdagens mange rutiner og utfordringer.

De der hjemme 2

Mange tror at vi klarer oss selv ombord her i båten, og få er klar over hvilket apparat som kreves på land for at hjulene her ute i ishavet skal rulle – for at regninger betales, for at nye kontrakter underskrives, reservedeler bestilles, for at medieprofilen vår ivaretaes og ikke minst at denne bloggen er oppe å går.

På toppen av “Fotspor-hierarkiet” sitter Anne Brunborg. Hun sørger for at alle våre interesser blir ivaretatt. Noen av oppgavene outsourcer hun til andre, mens andre gjør hun selv. Hun er ansvarlig for den daglige driften av firmaet, ivaretar vår mediaprofil inkludert denne bloggen, ordner praktiske gjøremål som flybilletter og forsendelser. I tillegg er hun vår “single point of contact” i tilfelle ulykker og havari.

Tekniske forespørsler koordineres av Einar Børresen som selv har bodd på Grønland i mange år og er godt kjent med både teknikken ombord og forholdene vi operer under. Vedlikehold og drift av web-designen gjøres av Espen Brunborg i firmaet Primate.

Anne jobber også tett opp mot Ocean North sin markedsførings avdeling, både når det gjelder innhold i web og media. I Ocean North gjøres dette arbeidet av Ruth Teichrob i Canada, mens den logistiske koordineringen gjør Anne opp mot Chris Debicki som også arbeider i Ocean North.

Det vitenskaplige arbeidet vi skal utføre har vært planlagt og tilrettelagt av Kristin Westdal.

På grunn av store mengder kommunikasjon mellom de forskjellige instansene klarer ikke vi ombord i båten å holde styr på alt. I det daglige har vi vanligvis hendene fulle med vedlikehold, og den daglige driften. All kommunikasjonen går derfor gjennom Anne. Hun formidler det som er viktig for oss å vite, mens all unyttig informasjon siles bort. For oss er det dessuten mye enklere å forholde seg til kun en person noe som gjør at vi kan holde fokus på våre hverdags-utfordringer.

I tillegg til dette kreves det en stor porsjon “goodwill” fra venner og familie. De hjelper oss med å avlaste våre nærmeste når barn og jobb tar overhånd, og hjelper til med å dekke det “hullet” som oppstår når vi er borte.

Et prosjekt som dette inkluderer kompetanse langt utenfor teknisk drift av en båt, men kunnskap innen tema som vitenskap, media/kommunikasjon, økonomi, jus, logistikk osv berøres. Ingen sitter alene med en slik kompetanse og vi er avhengig av et bredt samarbeid og en koordinering av dette samarbeidet. Uten de ovennevnte personene ville aldri et prosjekt som dette latt seg gjennomføre, og det er dette samarbeidet som gjør det mulig for oss sammen å skape noe som er større enn oss selv – takk for at dere gjør det mulig.

De der hjemme

Når vi drar bort for lange perioder blir hovedtrekkene av det som er igjen der hjemme tydeligere. Mangel på impulser og kommunikasjon gjør at de følelsene vi hadde når vi dro hjemmefra blir forsterket – varme følelser blir enda varmere og gammel irritasjon glir over i frustrasjon og forbannelse.

 

Mange spør oss ofte hvorfor vi drar – prisen vi betaler er høy – vi går glipp av bryllup, begravelser, guttungens første små skritt og karrieremessig er det sjelden populært å være borte i måneder av gangen. Jeg vil si at følelsen av “frihet” kanskje er den viktigste motivasjonsfaktoren. Read more

Gratulerer med dagen Hans Martin!

En tredveårs dag utenom det vanlige, men ikke noe dårligere av den grunn.

Med 30 år og mangfoldige tusen nautiske mil på baken er Hans Martin ikke lengre noen ung-sau. Den store dagen ble startet med en nattevakt og mens vi begge stod å stirret inn i tåkebankene sier plutselig ipaden «ping». Jeg titter på den og der står det «Hans Martins bursdag». Vi ser ikke noen grunn til å la feiringen vente – jeg koker meg en sterk kopp kaffe, mens Hans Martin tar seg en stor kopp peppermynte te. Materielle gaver overrekkes, lykke ønskninger og rørende ord fyller dagen. Siden det er Hans Martins dag får han lov til å bruke hornet (tuten) så mye han vil og som en russebuss på vei til Tryvann tuter vi oss gjennom natten.

Hans Martin sier i et svakt øyeblikk at han er glad vår gode venn Einar ikke er her. «Einar hadde sikkert leid inn en stripper, men jeg er liksom ikke helt i det humøret i dag». Grunnen til det er nok at øverst på ønskelisten stod nemlig en telefonsamtale over satelitt telefonen med Dagrun.

Når stemmen til vår kjære der hjemme fyller telefonrøret med varme og omtanke får selv store hårete mannfolk som godt trives med snødrev og kuling blanke øyne mens de fortsetter å stille stirre inn i de endeløse tåkebankene.

Endelig har vi kommet oss ut på havet!

Etter mange uker med 18 timers arbeidsdager fikk vi endelig båten klar og har nå forlatt Whiteway. Foran oss har vi 1200 nautiske mil med tåke, havice og isfjell før vi når Disko Bay der vi skal plukke opp forskerne og starte vårt vitenskapelige arbeid.

Etter nesten 3 uker på Jacksons Shipyard, Whiteway, er båten gjort om til et ekspedisjonfartøy. De siste par ukene har vært veldig travle, og ettersom avreisen nærmet, ble våre «å gjøre lister» bare lengre. Når vi begynte å klargjøre for avreise kom lokalbefolkningen til kaien med ønsker om en trygg tur. Flere tok farvel med gaver som elgkjøtt, elgpølser, søtsaker og mer. Newfoundlands gjestfrihet er fantastisk og det har gjort vårt opphold her minneverdig.

Vi lastet opp mengder av mat for hele ekspedisjonen og 7 tonn med diesel før vi satte til havs. Vi er noe usikre på forbruket vårt, men vi håper dieselen vi har ombord vil ta oss alle de 1200 nautiske milene vi har foran oss før vi kommer til Disko Bay. Vi har også utstyrt båten med seil, i tilfelle motorhavari.

Da vi forlot kaien la tåken seg tett rundt oss. De siste tre dagene har den omsluttet oss og hvis det ikke hadde vært for GPS vi ville ikke ha visst at vi er på vei til Grønland.

På sjøen flyter dagene inn i en lang serie av rutiner. Om bord er vi fem personer og en autopilot, som gir oss masse av tid til å lese, sove, spise og overvåke motor. Forhåpentligvis vil tåken løfte seg etterhvert som vi kommer lenger nord, noe som gjør det lettere å holde utkikk etter isfjell som driver sørover langs Labrador kysten, i Newfoundlands farvann.

Upgrading the vessel Arctic Endeavour for Arctic operations

After 30 hours of travel Hans Martin and Knut Espen arrive in Whiteway, Newfoundland. The vessel has undergone a major refit to comply with the needs required when sailing in the the Arctic.
Read more